VENNSKAP OG VENNER

  • INNLEGG POSTET : 17.06.2016, 22:18

Let's take a second, and talk about friendship!

Venner og vennskap er viktig, uansett hvordan man vrir og vender på det. Det er mennesker som står deg nært, som er der når du faller og ting går skikkelig til helvete. Eller er der for å heie på deg, når du gjør noe bra! 

Men et vennskap består av to personer som må gi like mye av seg selv, for at det skal fungere. I det siste har jeg måtte ta et skikkelig oppgjør med meg selv, hva slags venninne ønsker jeg å være? Og hvor langt er jeg villig til å la ting gå, før jeg sier fra? Jeg anser meg selv som en rettferdig, snill og omtenksom person - spesielt mot vennene mine. Jeg ønsker å hjelpe til på dager som er tunge, og jeg er kanskje den som river deg litt ned - om du blir for høy på pæra. (I beste velgående, selvfølgelig). Jeg har opplevd mange typer vennskap, både gode og dårlige - sånn er livet. 


Stina og meg ♥

Spørsmålet mitt er bare, hvor mange sjanser skal noen få? Og hvor mye skal man gi av seg selv, for personer som står seg nært - men ikke få noe tilbake? Jeg snakker på vegne av tidligere erfaringer, og personlig synes jeg at man må gi like mye av seg selv. Blir du tråkket på tærne, er det viktig å si ifra, og jeg mener.. Er det ikke viktig at man ikke skal føle seg som en tørkerull, som hele tiden gir og gir av seg selv - men blir kastet bort ark for ark, til det ikke er noe igjen og du på nytt må skifte ut rullen?

For dette er følelsen jeg sitter med nå - at jeg sakte men sikkert blir revet ut. At jeg rett og slett gir FOR mye av meg selv, uten å få igjen så mye som et smil - eller et takk. For er det en ting jeg vet med meg selv, så er det at jeg er en god venninne. Og det skal mye til for at jeg, er personen som snur ryggen til deg og går. Urettferdighet er en stygg ting og jeg får ikke beskrevet det nok, hvor dårlig gjort det er. Uansett hvor mye man har diskutert/kranglet eller whatever - skal man fortsatt behandle hverandre med respekt. 


Maiken og meg ♥

Ikke minst, "be the bigger person" å be om unnskyldning - dersom du føler at du har gjort noe dumt. Og jeg mener ikke at du stadig, skal være personen som kommer med en unnskyldning. Men ha selvinnsikt nok til å forstå når nok er nok - og du selv må trå til for at ikke vennskapet går i vasken og du sitter der helt alene, bitter og jævlig. Og samtidig vet at det ikke er så mye som skal til for å ordne opp. Fix it!  

Sitter du med denne følelsen som det jeg gjør, gjør noe med det. Snakk med kompisen eller venninnen det gjelder, og virkelig sett ord mot ord. For venner og vennskap er så vanvittig viktig, og et godt vennskap er faktisk noe som kan vare hele livet ut. Men det gjelder å sette noen forhåndsregler, husk at du ikke er den eneste i vennskapet som skal gi - man må gi, men på lik linje. For det finnes ingenting verre enn å føle seg brukt, og slik skal det heller ikke være. Så dersom du sitter i en slik situasjon, snakk om det. Ikke skyv det under en stol og lat som ingenting, for ønsker du at et vennskap skal gå bra, og du vil ha vennene dine resten av livet - vær snill, gi av deg selv, be om unnskyldning, respekter hverandre, og ikke minst!!! Ha det gøy, sammen.


  • Publisert i kategorien Blogg




  • MED CHEER I HJERTET

    • INNLEGG POSTET : 12.06.2016, 17:51

    Først og fremst må jeg bare si at de siste to ukene har vært ekstremt hektisk. Det å pendle så langt tar på ganske masse, men likevel ville jeg ikke vært foruten. Denne helgen har det vært Summer Open som er en årlig cheerkonkurranse før sommeren. For Arrows var dette vår aller første konkurranse som et lag, og for en fantastisk dag vi hadde sammen. Folk som står på sidelinjen og ikke vet hva cheerleading innebærer, aner ikke hvor vanvittig mange timers hardt arbeid, blod, svette og tårer som skal til for å kjøre et show i 2 minutter og 30 sekunder. 



    HiOA-IL Arrows består av 12 utøvere som sammen har jobbet beinhardt med å komme dit vi er, per dags dato. Vi startet som en gjeng uten erfaring fra de aller fleste, og de nyeste på laget har knapt nok drevet med cheer i to måneder. Det krever enorme mengder disiplin og tro på at det vi alle jobber så hardt for, klaffer på konkurranse matten. Jeg kjenner så mange som dømmer sporten cheerleading, dette på grunn av manglende kunnskap og erfaring. Men du skal vite én ting, ingenting av det vi gjør på den matten kommer gratis. Man må møte opp på trening, man er fullstendig avhengig av alle menneskene på laget, alle må jobbe like hardt for et felles mål og ikke minst, cheerleading er en ekstremsport - skader, skrubbsår, blåmerker og ømme muskler er en del av gamet! 



    Min kjærlighet for sporten er stor, og jeg kommer nok aldri til å bli ferdig med det - uansett hvor mange ganger jeg legger skoene på hyllen. Dette laget har hatt en enorm innflytelse på livet mitt, og noen ganger må jeg stille meg selv spørsmålet - vil du virkelig forlate dette? Det er 12 helt forskjellige mennesker, som har blitt til noen av mine beste venner. Jeg er så takknemlig for alt vi har gjort sammen, alle treningene vi har jobbet til blodet har sprutet og svetten haglet. Men etter gårsdagens resultater, er vi et levende bevis på at vi er en gjeng som ikke gir oss. En gjeng som virkelig har jobbet hardt, for å komme dit vi var i går. Jeg er så utrolig stolt av dere, alle sammen! Og jeg vet at hadde det ikke vært for de to fantastiske trenerene vi har hatt, dette halvåret - hadde vi mest sannsynlig ikke hatt den progresjonen vi har hatt.



    Jeg kjenner at tårene presser på, når jeg nå etter sommeren ikke skal være en del av laget lenger. Det gjør så vondt, men samtidig vet jeg at dere alltid vil være der, når jeg kommer tilbake. Dagen før konkurranse hadde vi kåringer på laget, og jeg var så heldig og kapret tittelen "Årets Cheerleader", hadde det ikke vært for dere - hadde ikke det gått. Takknemlig for at dere alle er som dere er, og for jobben dere alle har gjort.


    Jeg kommer til å savne dere så utrolig masse! ♥

    EDIT: ALLE BILDENE ER LÅNT AV CHRISTINE OG ELISABETH.


  • Publisert i kategorien Cheerleading





  • hits