NATTEJEGER

  • INNLEGG POSTET : 23.04.2016, 22:00

Nok en natt våkner jeg, kald, svett og jævlig.. Enda et mareritt har fått meg til å skrike, gråte og rope fortvilet i søvne. Hjertet hopper i ekstra slag, pulsen kan sammenlignes med en jaget kanin. Jeg legger meg forsiktig ned i sengen igjen, drar dyna sakte men sikkert opp til ansiktet for å tørke tårene, mens jeg på nytt prøver å falle tilbake til søvn.

Kan ikke fatte å begripe hvorfor jeg blir så jaget om natten, er akkurat som det er noen som har noe uoppgjort med meg - noen som virkelig prøver å gjøre meg vondt, på den mest mulig harmløse måten som finnes. Det er så slitsomt, jeg våkner mer sliten enn når jeg la meg til å sove. Gi meg litt pusterom, jeg orker det ikke lenger. 




 


  • Publisert i kategorien Hverdag




  • STOCKHOLM BBY

    • INNLEGG POSTET : 22.04.2016, 21:23

    For å heve stemningen her på bloggen, tenkte jeg å fortelle om min lille helgetur til Stockholm. Jeg og Stina, dro til Stockholm torsdag for én uke siden - vi hadde en kjempefin tur og var veldig, heldig med været. Selv om det blåste ganske mye, og generelt var litt småkaldt, hadde vi en kjempefin tur!! 

    Har vært i Stockholm en gang før, for mange år siden - så var morsomt å reise tilbake og faktisk huske noe av det. Vi var både i Stockholm sentrum eller city som de kaller det der, og vi var innom et gigantisk kjøpesenter som het Mall Of Scandinavia. I byen gikk det mest i de "mainstream" butikkene som Zara, H&M, KICKS, Gina Tricot osv. Tror vi på et tidspunkt spottet seks H&M butikker på samme sted, haha. Vi var også innom en kjempestor Urban Outfitters, Sephora og andre litt mer "high end" butikker. 

    Ellers var byen veldig fin, det var relativt oversiktlig, hyggelige ansatte på de fleste steder og ikke noe problem å finne frem. Selv om sant skal sies, både jeg og Stina sverger til google maps! Hotellet vårt lå i Solna - Järva, som kun besto av nybygde leiligheter, togterminal og en knøttliten hemköp - men hotellet vårt var veldig fint! Så vi hadde ingen problem med å komme oss litt vekk fra bystresset og lydnivået. Vi var kun ett stopp unna Mall Of Scandinavia, og tre stopp unna Stockholm City, så beliggenheten var egentlig helt topp. 

    Mall Of Scandinavia besto av et 7 etasjers kjøpesenter der kun 3 av de besto av "shopping muligheter" - men altså et relativt stort senter. Der hadde de alt fra H&M, Pull & Bear, Milan Cosmetics, River Island og en rekke restauranter som Vapiano, Egon, og lignende. Det var derfor hit vi ofte endte turen vår, slik at vi slapp å lete Stockholm rundt - for å finne en plass å spise. For både lørdag og søndag - var det generelt over middels folksomt. 

    Det eneste vi la godt merke til, var at Stockholm krydde av uteliggere, rusmisbrukere og alkoholikere - de var veldig mye mer pågående der, enn her i Norge. Noe som selvfølgelig er litt ubehagelig, men overkommelig. Vi måtte nemlig gjennom sentral stasjonen for å komme til toget vårt. Langs hele veien satt det uteliggere på rekke og rad, de hadde med seg alle eiendeler dit. Hvis dere er kjent med nedgangen til Nationaltheateret her i Oslo? Så kan dere se for dere en fire ganger så stor plass, der det sitter uteliggere ned hele stasjonen. Og på kveldstid både plystret alkoholikere til oss, og kom rett opp i ansiktet ditt og sa "hej tjejer" - så dersom du ikke er vandt til slike ting, anbefaler jeg deg å finne en annen inngang enn selve sentral området. Hadde dette vært Oslo, hadde uteliggere, alkoholikere og hva enn som måtte befinne seg der - blitt kastet ut. Så det er relativt stor forskjell på Norge og Sverige på den kanten. 




    Vil uansett oppsummere turen som veldig vellykket - og håper Stina ikke er utslitt etter og ha måtte slepe rundt på meg i fire dager! ;p


  • Publisert i kategorien Reise




  • EN FORSKJELL

    • INNLEGG POSTET : 21.04.2016, 15:45

    Skal jeg begynne å skrive noe klisjé som at, alt blir bedre - bare det får den tiden det trenger? 

    Nei - det er ikke sånn jeg som person er bygget opp. Jeg ønsker å kommentere mitt forrige innlegg, nettopp fordi jeg ikke har blogget på flere måneder. Jeg har bestandig hatt et mål for ting, det samme gjelder denne bloggen. Jeg har ønsket å formidle ting - også de gode dagene. Så om jeg poster dagens outfit eller om hva slags drittdag jeg har hatt - så er dette til syvende og sist mitt valg. Og det er ditt valg om du ønsker å klikke deg inn på min blogg - for å lese det jeg har skrevet. 

    Jeg ønsker ikke å vise dere et falskt bilde av hvordan livet mitt er - fra dag til dag. For selv om jeg skriver at jeg ikke har det bra, så handler det ikke om at jeg har hatt verdens verste dag, der spesifikke ting har skjedd. Det er bare sånn livet mitt er. Jeg vil formidle, dele, å skrive akkurat det jeg føler for - på min egen blogg. Uavhengig om det vil få "oppmerksomhet", klikk eller kommentarer. For dette er mitt fristed, der jeg personlig kan få ut ting jeg har hatt på hjertet over en viss periode. Jeg skulle så gjerne klart å skjule problemene mine, slik jeg har gjort i alle år. Men sannheten er den, at én gang må også jeg få ut det som plager meg og har plaget meg over en lengre periode. 

    Jeg ønsker likevel å bli behandlet som den personen jeg alltid har vært, den Maiken dere "alle" kjenner. Hun som alltid har smilet med seg, og gjerne slår av en prat. Så ikke tro at bare fordi jeg skriver at jeg ikke har det bra, her på bloggen. Skal du ikke kunne snakke med meg, eller spørre meg om ting. For jeg er akkurat som alle andre, bare et menneske. Alle har sine ting å stri med, men du skal ikke være redd for å snakke til meg - være vennen min, eller tro at jeg kun sitter i et hjørnet og depper for meg selv. For jeg er ikke sånn. Ja, til og med jeg kan ha en av de dagene, hvor jeg helst vil være for meg selv - men mesteparten av tiden er jeg som all annen norsk ungdom, glad i en fest, super sosial og et stort brennende hjerte for sporten cheerleading. Så det finnes også andre ting som opptar fritiden min, selv om jeg ikke har det helt bra med meg selv.

    Så vær så snill, har du en venninne eller kompis som kanskje har det litt tøft. Ikke vik fra det, oppsøk det, prøv å spørre om de har lyst til å være med på noe - om så det kun er en øl med gutta, filmkveld med jentegjengen eller whatever. Bare ikke behandle de som om "de er noe annet", for det er ikke tilfellet. 

    Der var det sagt. Tusen takk til dere som leste og kommenterte forrige innlegg, setter stor pris på det! ♥




     

     


  • Publisert i kategorien Blogg




  • PRESS, FORVENTNINGSPRESS

    • INNLEGG POSTET : 20.04.2016, 12:58

    ...

    Det blir feil å si at det går fint, men jeg har det hvert fall helt ok. Personlig har jeg veldig mye på hjertet, det har jeg vel forsåvidt alltid? Jeg er bare utrolig dårlig til å snakke/skrive om ting som virkelig plager meg. Mye av grunnen til det, er fordi jeg selv synes det er vanskelig å finne ut hvorfor jeg ikke har det bra. Men én ting er veldig sikkert, jeg har et problem. Kanskje et større problem med meg selv, enn andre. Press, forventningspress. 

    Jeg har selv, høye forventninger til meg som person - og vil gjerne gjøre det beste jeg kan i alt. I det minste det jeg har "passion" for, og gjør jeg det ikke bra, kjenner jeg det ekstremt godt på humøret mitt. Det trenger ikke være en spesiell setting heller, det kan ha vært karakterer, sport, det å være en god venn, altså. Literally anything! 

    Jeg har mange eksempler å komme opp med, det er bare vanskelig å finne de rette ordene som kan beskrive det. Likevel tror jeg det er mange som meg der ute, som har forventningspress til seg selv, og forventningene alle andre har til deg som person. Likevel er det du selv som setter denne standaren. Hvis du alltid er en person som jobber hardt, enten det er på skolen, i arbeidslivet eller på trening - er det kun deg selv som setter standaren for forventingene til læreren, arbeidsgiveren/sjefen eller treneren din. Der har vi noe å lære, sikkert de aller fleste av oss. Men du skal likevel ikke være redd for å si ifra, dersom forventningene blir for høye, eller presset for stort til å takle. Dette har jeg personlig "gjort feil", og det handler ikke nødvendigvis om hva man gjør feil. Men tankene som er rundt det og si fra - haters gonna hate. 

    Helt fra barnehage alder eller i mitt tilfelle fra søsken har jeg alltid fått høre, "hvis du sladrer så ...": ingen vil bli sett på som en sladrehank. Og dette gjenspeiler seg gjennom hele hverdagslivet, dere. Når skal man begynne å skjønne at tomme trusler ikke gir noe som helst resultater? Det gjør deg til en lukket person som ikke tørr og si ifra til foreldrene dine, lærerne dine, sjefen din eller treneren din, dersom noe er galt. Jeg snakker om helt hverdagslige mennesker, som kun er der for å hjelpe deg gjennom livet - så smertefritt som overhodet mulig. Og dette er til syvende og sist fordi du som liten lærte at du ikke skulle sladre til noen, fordi dersom du gjorde - fikk det konsekvenser for deg.

    Jeg har vært den personen, den personen som ikke har turt å si fra til foreldrene mine om at jeg ble mobbet - fordi jeg var redd. Jeg var redd for at kidsa som mobbet meg da jeg var yngre, skulle banke meg hvis jeg sa det til noen. Jeg var personen som sluttet på cheerleading fordi jeg ikke turte og si til treneren min, at jeg ikke trivdes i sporten jeg elsket, fordi jeg ble snakket stygt om. Jeg bare sluttet, og håpet at ingen forventet å se meg igjen. Jeg var personen som ikke turte å spørre om hjelp til matte, høyt i klasserommet, fordi jeg visste at folk ble å snakke om meg etterpå - eller verre.. At læreren min skulle syntes jeg var dum. Jeg er personen som pr i dag, har problemer med å si fra når nok er nok, og at forventningene andre har til meg - ikke er tilstrekkelig for meg. 

    Forventninger dere, kan være den grunnen som svermer oppi hodet ditt og nesten tar knekken på deg. Jeg skal ærlig innrømme, at jeg på daglig basis river meg i håret - fordi forventningene og presset rundt det å bare være meg.. Bare være Maiken Steinsgard - plutselig ikke er godt nok. 





     


  • Publisert i kategorien Blogg





  • hits