I'M FINE

  • INNLEGG POSTET : 28.01.2016, 18:07





Hørte én gang noen si, bilder sier mer enn tusen ord - gjør de det? Det du ser, er ikke nødvendigvis sannhet. Selv om jeg smiler, betyr ikke det at jeg er glad. Selv om jeg hører at du snakker til meg, betyr det ikke at jeg lytter. Så det er riktig og si at bilder sier mer enn tusen ord, men du må finne de riktige ordene.

Ser det ut som jeg har det bra? Well, I don't. 


  • Publisert i kategorien Hverdag




  • POISON ARROWS

    • INNLEGG POSTET : 26.01.2016, 22:39

    Kjære dere! 

    For en fantastisk cheer-helg jeg har hatt. Dette har vært så ekstremt savnet, og jeg kunne endelig stå på matten å gjøre det jeg liker aller best. På fredagen hadde vi "generalprøve" / tre-timers trening. Poison var så heldig og få spørsmål om å være med i en tv-reportasje for noen flinke studenter på HiOA. Det sa vi selvfølgelig ja til, og de var med og filmet treningen på fredag og konkurransen på lørdag. Uansett, fredagen var faktisk første gang vi kjørte hele showet fult ut. Vi fikk lov til å trene i Rykkinnhallen, slik at vi fikk kjørt på fulle matter. Det gikk over all forventning - etter treningen på fredag sov hele gsen hos Kaja (takk for at vi fikk komme ♥) 

    Jeg tror jeg snakker for alle fire - når jeg sier at det ble lite søvn. Gjorde meg selv nervøs ved å gå gjennom tellinger i sikkert to timer, før jeg fikk min første time med søvn. Haha, veldig lurt! Kamera-teamet var på plass ved 9-10 tiden og filmet både frokost og litt sminking, før vi dro videre til Drammenshallen! Både pappa og bestemor var på plass for å heie oss frem - samt flere fra laget ♥ Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med selve kjøringen, både på oppvarmingen og selve konkurranse matten kjørte vi fallfritt! Vi har kun trent som et lag i to måneder - og vi fikk showet vårt to uker før vi faktisk kjørte det på matten. Jeg er stolt av lagvenninnene mine, og prestasjonene vi - sammen som en gs fikk til! Jeg og Kaja har riktignok vært på konkurranse tidligere, men det er ikke til å stikke under en stol at det er hele 3 og et halvt år siden jeg sist sto på matten og konkurrerte! Ida og Monica, basene mine har aldri før konkurrert og de gjorde en super jobb, samt Kaja min fantastiske bakbase - jeg er så stolt! 

    Ikke minst må jeg bare si tusen takk til Christine og Julie som er så flinke trenere, det er så gøy å se hvor glade dere blir når vi gjør det bra. Og hvor viktig det er for dere at vi har det gøy! Dere er best ♥ Selv om vi fikk 11 plass - eller siste plass om du vil. Så hadde ikke det noe betydning for oss, målet vårt var å kjøre et fallfritt show og det gjorde vi! Veldig fornøyd - det tror jeg alle sammen var/er :-)

    Her har dere film av rutinen vår - husk å justere på tannhjulet for best kvalitet!! 



    Fra venstre: Julie, Ida, meg, Kaja, Monica og Christine ♥


  • Publisert i kategorien Cheerleading




  • ARROWS

    • INNLEGG POSTET : 18.01.2016, 19:34

    Heiii til dere alle! 

    Mange har spurt meg om hva jeg gjør om dagen, etter at jeg "sluttet" å oppdatere bloggen. Det forstår jeg jo, så da tenkte jeg at jeg skulle skrive et lite innlegg om dette. Jeg studerer fortsatt, på NKH eller HK som det heter nå! I tillegg til dette har jeg begynt på cheer igjen, som jeg såvidt nevnte i et av mine forrige innlegg. As we speak, er det kun 5 dager til vi står klare på matten for vår aller første konkurranse! Æææ, jeg gleder meg veldig mye til å vise frem hva vi har øvd på, vi er et heeelt ny oppstartet lag fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Og har kun trent sammen som gs siden før jul - vi fikk showet vårt ferdig for typ, tre uker siden. Så jeg er kjempe stolt av å kunne være en del av en gs som har jobbet så fantastisk hardt! Ikke minst er jeg kjempeglad for at vi har rutinert og flinke trenere, som hele tiden minner oss på at vi må jobbe hardt! 


    Disse jentene her altsåå ♥

    Utenom det, går hverdagen min stort sett til å jobbe med skole på "fritiden" å være med vennene mine så mye som overhode mulig. Merker at jeg har vært ute av dette blogg-gamet, en god stund. Hehe, er ikke alltid like lett å fylle blogginnleggene med interessante ting når det ikke skjer så mye. Nå de siste ukene har jeg omtrent kun trent, enten om det har vært på egenhånd eller med gsen, trives veldig godt med det da. Så det er jo bra! 

    Men hey, hva med dere! Har det skjedd noe spennende? Legg gjerne igjen en kommentar om det har skjedd noe gøy :-D

     


  • Publisert i kategorien Cheerleading




  • DET MOTIVERER MEG

    • INNLEGG POSTET : 09.01.2016, 08:28

    Wooow, sier jeg bare! Jeg hadde ikke trodd at innlegget jeg skrev i morgentimene igår, skulle få så mye oppmerksomhet. Jeg har fått en rekke meldinger, både av kjente og ukjente. Innlegget har blitt delt, likt og snakket varmt om.

    Først og fremst ønsker jeg å gi meg selv en klapp på skulderen, det er ikke lett og stå frem med noe som har gnagd i deg hele livet. Jeg er stolt av meg selv, at jeg klarte å dele noe jeg har ønsket å dele en lengre periode nå.

    For det andre, det motiverer meg så utrolig mye og få så mange fine tilbakemeldinger som det jeg har gjort. Venner, familie, kjente og ukjente har sendt meg meldinger og sagt at jeg kan være stolt, stolt av meg selv fordi jeg klarte å dele en såpass personlig sak. Med resten av Norges befolkning. Det gir meg så utrolig mye, å kunne vise til at man sjeldent er helt alene i en sak. Mobbing er aldri greit, og jeg ønsket å formidle noe av historien min for å sette enda en overskrift. Det klarte jeg, og er veldig glad for!

    Noe av grunnen til at jeg ikke har vært like aktiv, på denne siden av sosiale medier, har nettopp vært fordi jeg har stått fast. Det har vært ufattelig vanskelig å sette ord på følelsene mine, og jeg ønsket ikke å gi dere et fake bilde av meg selv, hvor alt er flott og går på skinner. For det gjør det faktisk ikke, ikke for noen! Men jeg vil absolutt si tusen takk for alle som tok seg tid, til å lese innlegget mitt, dele det, like det og gi meg så fine tilbakemeldinger! Det betyr enormt mye. 

    Det har også gitt meg en indre drive, til og faktisk fortsette med noe av det jeg liker. Nemlig å dele ting jeg opplever, det er jo derfor jeg opprettet denne bloggen i første omgang! Jeg vil ikke binde meg til at jeg skal oppdatere denne bloggen hver eneste dag, det har jeg hverken tid eller overskudd til. Men jeg ønsker likevel å gi noe tilbake til dere som har vært trofaste lesere av denne bloggen! 

    Jeg har et par spennende ting på agendaen de neste månedene, jeg skal blant annet konkurrere med gsen fra cheerlaget, allerede om 14 dager! Noe jeg gleder meg ekstremt mye til, det er over tre år siden jeg sist sto på matten og smilte fra øre til øre og fremførte det vi hadde øvd på i månedsvis! Jeg skal også en tur til England, noe jeg også gleder meg veldig mye til. Det har vært noen turbulente måneder den siste tiden. Så det skal bli godt å kunne reise på tur, for min egen del. Jeg reiser faktisk helt alene, noe jeg tror, jeg kommer til å like! Skal besøke et vennepar som jeg er så heldig og ha fått blitt kjent med!

     

    Håper alle som en, får en ellers strålende helg og koser seg masse! :)


  • Publisert i kategorien Blogg




  • JEG BLIR SÅ UTROLIG LEI MEG

    • INNLEGG POSTET : 08.01.2016, 05:24

    Det er så ufattelig mye jeg ønsker å si, fortelle til dere alle. Magen min knytter seg og blir til en stor klump, internett florerer rundt om mobbesaker, den 13 år gamle jenta som døde av hjertestopp på grunn av anoreksi, unge voksne som tar selvmord fordi de ikke klarer morgendagen og grufulle historier som faktisk også eksisterer her i Norge. Jeg blir så trist, sint og lei meg. Selv har jeg både fått erfare på nært hold hvor utrolig vondt det er, og bli snakket stygt om, komme gråtende hjem fra skolen, bli oversett, aldri invitert og mobbing over nett.

    Grunnen til at jeg ikke har villet dele dette med dere før, har ikke vært fordi jeg ikke har ønsket. Det har vært for å "skåne" de som gjorde det. Hvorfor? Fordi de vet så godt hvem de er, så raskt jeg trykker publiser på dette innlegget, både tror og håper jeg at noen føler seg skyldige.

    Jeg ønsker ikke og få medlidenhet, personlig oppmerksomhet eller at folk skal synes synd på meg. Fordi det, er det ingen som har noe grunn til, jeg har det helt fint. . Jeg ønsker kun å belyse et viktig tema, som ikke kan få nok overskrifter. Hvor viktig det er å ta vare på hverandre, være snille mot en annen og ikke minst.. Fortelle at du faktisk ikke er alene i denne saken. Det finnes flere titals tusen barn, ungdommer og voksne der ute som på sett og vis har blitt eller blir mobbet. 


    bilde fra arkivet.

    De som står meg nært den dag i dag, vet hvilken kamp jeg har måtte gå gjennom på grunn av noen "harmløse" sleng-kommentarer, som jeg én gang fikk det forklart. Det blir ikke lenger sleng-kommentarer, når du får høre det samme hver eneste dag, over en lengre periode. For min del har jeg alltid fått kommentarer angående vekten min, kommentarer som jeg gjerne skulle vært foruten. Fra typ, barneskole alder fikk jeg alltid høre at jeg var så tynn. Ikke bare av elever i klassen, også lærere, venner og familie. Jeg vil ikke påstå at jeg var et "unormalt tynt barn", men pga gener i familien er det begrenset hvor mye som får plass på kroppen min. Jeg var barnet som kom hjem til foreldrene mine gråtende, fordi jeg hadde blitt kalt for "spaghetti", "langbein", "skjelletet" og andre ekle ting, som jeg på den tiden synes var veldig leit og unødvendig. 

    Når jeg byttet skole i femteklasse, skulle det virkelig begynne. Jeg skulle få kjenne på hvordan det var og bli holdt utenfor, fryst ut og snakket om bak ryggen min. Jeg var aldri jenta som var bedt i bursdager, selv om jeg ba alle i min klasse: både jentene og guttene! Jeg ønsket aldri å holde noen andre utenfor, selv om jeg ble det. Jeg satt alene i spisefri, fikk sjeldent være med på "aktiviteter" etter skoletid, det var bare den vanlige "gjengen" som hørte hjemme der. Det har vært tidspunkter i livet mitt jeg skulle ønske jeg ALDRI, var tilstedet. Det er utallige "historier" jeg kan fortelle, men jeg vil fortelle den jeg kommer til å huske for resten av mitt liv: I sjetteklasse skulle jeg bare gå på toalettet i friminuttet, kort tid etter at jeg hadde funnet min vei inn på toalettet og låst døren, møtes jentegjengen inne på jentedoen (uten at de visste at jeg var der), og snakket høyt og tydelig om hvor stygg jeg var, og hvordan de skulle sørge for at jeg ikke fikk venner på skolen, og lignende. 


    bilde fra arkivet.

    Det og alltid måtte kjempe seg inn i en gruppe, har pr i dag gjort meg til en person som tar i mot folk med åpne armer. Så godt det lar seg gjøre!

    Jeg har også i senere tid måtte gi opp noe i livet mitt, som sto meg ekstremt nært. Nemlig cheerleading, jeg sluttet ikke på cheer fordi jeg ønsket. Jeg sluttet fordi jeg ikke orket å bli mobbet over nettet lengre, komme på treninger med et smil om munnen.. Å vite at noen der mobbet meg, hver eneste dag. Kommentarer som at jeg var for tykk til å være flyer, at jeg var en hore, at jeg aldri skulle begynt med cheerleading, o.l. Det var anonyme kommentarer som: "hvilken skole går du på stygga, skal sørge for å aldri gå på samme skole som deg". DETTE er kommentarer som, for meg, fortsatt sitter dypt. Jeg kommer aldri til og ha noe til overs for menneskene som ønsket meg så vondt her i livet. For jeg vet faktisk hvem de er, når såpass stygge ord kan komme ut av en anonym person, selv om man ønsker å være anonym på nettet. Betyr det ikke dermed sagt at du er det.

     

    Etter denne tiden slet jeg veldig mye, med selvtillit og selvbilde. Når kalorier og trening blir det eneste du tenker på, må det dessverre gå galt en gang. Uten at jeg skal legge noe mer vekt på dette punktet, ønsker jeg bare og si takk til en spesiell person som har hjulpet meg ekstremt mye gjennom den tunge tiden. Så hvis du leser dette:  Jeg hadde aldri klart det uten deg! Utallige timer hos lege, psykolog og ahus hadde jeg aldri kommet meg gjennom, hvis ikke du hadde støttet meg. Så tusen takk, det betyr så ufattelig mye!


    bilde fra arkivet.

    Med dette ønsker jeg at folk kan se seg litt rundt, gi litt mer av seg selv, hver snille mot folk rundt deg. Ser du noen som blir mobbet eller tror at de ikke har det så bra, vis at du bryr deg. Selv om jeg nå har fortalt min historie, som har vært veldig ukjent for mange. Betyr det ikke at jeg har gitt meg, ting har blitt bedre. Selv om du må gjennom en hel haug av helvette, så skal jeg love deg. At det finnes snille sjeler, som kun ønsker deg godt. Og jeg er så heldig at jeg har funnet de, vennene mine betyr så utrolig mye for meg. Og jeg har igjen startet på cheerleading, et lag jeg virkelig har blitt veldig glad i og har også vært så heldig å få bli lagkaptein for! 


  • Publisert i kategorien Blogg





  • hits