JEG BLIR SÅ UTROLIG LEI MEG

  • INNLEGG POSTET : 08.01.2016, 05:24

Det er så ufattelig mye jeg ønsker å si, fortelle til dere alle. Magen min knytter seg og blir til en stor klump, internett florerer rundt om mobbesaker, den 13 år gamle jenta som døde av hjertestopp på grunn av anoreksi, unge voksne som tar selvmord fordi de ikke klarer morgendagen og grufulle historier som faktisk også eksisterer her i Norge. Jeg blir så trist, sint og lei meg. Selv har jeg både fått erfare på nært hold hvor utrolig vondt det er, og bli snakket stygt om, komme gråtende hjem fra skolen, bli oversett, aldri invitert og mobbing over nett.

Grunnen til at jeg ikke har villet dele dette med dere før, har ikke vært fordi jeg ikke har ønsket. Det har vært for å "skåne" de som gjorde det. Hvorfor? Fordi de vet så godt hvem de er, så raskt jeg trykker publiser på dette innlegget, både tror og håper jeg at noen føler seg skyldige.

Jeg ønsker ikke og få medlidenhet, personlig oppmerksomhet eller at folk skal synes synd på meg. Fordi det, er det ingen som har noe grunn til, jeg har det helt fint. . Jeg ønsker kun å belyse et viktig tema, som ikke kan få nok overskrifter. Hvor viktig det er å ta vare på hverandre, være snille mot en annen og ikke minst.. Fortelle at du faktisk ikke er alene i denne saken. Det finnes flere titals tusen barn, ungdommer og voksne der ute som på sett og vis har blitt eller blir mobbet. 


bilde fra arkivet.

De som står meg nært den dag i dag, vet hvilken kamp jeg har måtte gå gjennom på grunn av noen "harmløse" sleng-kommentarer, som jeg én gang fikk det forklart. Det blir ikke lenger sleng-kommentarer, når du får høre det samme hver eneste dag, over en lengre periode. For min del har jeg alltid fått kommentarer angående vekten min, kommentarer som jeg gjerne skulle vært foruten. Fra typ, barneskole alder fikk jeg alltid høre at jeg var så tynn. Ikke bare av elever i klassen, også lærere, venner og familie. Jeg vil ikke påstå at jeg var et "unormalt tynt barn", men pga gener i familien er det begrenset hvor mye som får plass på kroppen min. Jeg var barnet som kom hjem til foreldrene mine gråtende, fordi jeg hadde blitt kalt for "spaghetti", "langbein", "skjelletet" og andre ekle ting, som jeg på den tiden synes var veldig leit og unødvendig. 

Når jeg byttet skole i femteklasse, skulle det virkelig begynne. Jeg skulle få kjenne på hvordan det var og bli holdt utenfor, fryst ut og snakket om bak ryggen min. Jeg var aldri jenta som var bedt i bursdager, selv om jeg ba alle i min klasse: både jentene og guttene! Jeg ønsket aldri å holde noen andre utenfor, selv om jeg ble det. Jeg satt alene i spisefri, fikk sjeldent være med på "aktiviteter" etter skoletid, det var bare den vanlige "gjengen" som hørte hjemme der. Det har vært tidspunkter i livet mitt jeg skulle ønske jeg ALDRI, var tilstedet. Det er utallige "historier" jeg kan fortelle, men jeg vil fortelle den jeg kommer til å huske for resten av mitt liv: I sjetteklasse skulle jeg bare gå på toalettet i friminuttet, kort tid etter at jeg hadde funnet min vei inn på toalettet og låst døren, møtes jentegjengen inne på jentedoen (uten at de visste at jeg var der), og snakket høyt og tydelig om hvor stygg jeg var, og hvordan de skulle sørge for at jeg ikke fikk venner på skolen, og lignende. 


bilde fra arkivet.

Det og alltid måtte kjempe seg inn i en gruppe, har pr i dag gjort meg til en person som tar i mot folk med åpne armer. Så godt det lar seg gjøre!

Jeg har også i senere tid måtte gi opp noe i livet mitt, som sto meg ekstremt nært. Nemlig cheerleading, jeg sluttet ikke på cheer fordi jeg ønsket. Jeg sluttet fordi jeg ikke orket å bli mobbet over nettet lengre, komme på treninger med et smil om munnen.. Å vite at noen der mobbet meg, hver eneste dag. Kommentarer som at jeg var for tykk til å være flyer, at jeg var en hore, at jeg aldri skulle begynt med cheerleading, o.l. Det var anonyme kommentarer som: "hvilken skole går du på stygga, skal sørge for å aldri gå på samme skole som deg". DETTE er kommentarer som, for meg, fortsatt sitter dypt. Jeg kommer aldri til og ha noe til overs for menneskene som ønsket meg så vondt her i livet. For jeg vet faktisk hvem de er, når såpass stygge ord kan komme ut av en anonym person, selv om man ønsker å være anonym på nettet. Betyr det ikke dermed sagt at du er det.

 

Etter denne tiden slet jeg veldig mye, med selvtillit og selvbilde. Når kalorier og trening blir det eneste du tenker på, må det dessverre gå galt en gang. Uten at jeg skal legge noe mer vekt på dette punktet, ønsker jeg bare og si takk til en spesiell person som har hjulpet meg ekstremt mye gjennom den tunge tiden. Så hvis du leser dette:  Jeg hadde aldri klart det uten deg! Utallige timer hos lege, psykolog og ahus hadde jeg aldri kommet meg gjennom, hvis ikke du hadde støttet meg. Så tusen takk, det betyr så ufattelig mye!


bilde fra arkivet.

Med dette ønsker jeg at folk kan se seg litt rundt, gi litt mer av seg selv, hver snille mot folk rundt deg. Ser du noen som blir mobbet eller tror at de ikke har det så bra, vis at du bryr deg. Selv om jeg nå har fortalt min historie, som har vært veldig ukjent for mange. Betyr det ikke at jeg har gitt meg, ting har blitt bedre. Selv om du må gjennom en hel haug av helvette, så skal jeg love deg. At det finnes snille sjeler, som kun ønsker deg godt. Og jeg er så heldig at jeg har funnet de, vennene mine betyr så utrolig mye for meg. Og jeg har igjen startet på cheerleading, et lag jeg virkelig har blitt veldig glad i og har også vært så heldig å få bli lagkaptein for! 


  • Publisert i kategorien Blogg



  • Elisabeth

    08.01.2016 kl.06:57

    Maiken, du er et fantastisk menneske <3

    MAIKEN STEINSGARD

    08.01.2016 kl.07:01

    Elisabeth: Åå, nå ble jeg utrolig glad! Tusen takk <3

    08.01.2016 kl.10:25

    ååå min godeste Maiken <3 er så glad for å ha blitt kjent med deg på cheer, du sprer så mye glede! <3

    hilsen en anonym pil 🏹 <3

    sofie

    08.01.2016 kl.10:42

    "Å aldri ha opplevd motgang, er motgang i seg selv" har jeg alltid trøstet meg med:) Og det er veldig sant.

    Du er en fin person Maiken :)

    Shanita

    08.01.2016 kl.11:37

    åå, verdens beste Maiken! du er så sterk! <3

    MAIKEN STEINSGARD

    08.01.2016 kl.12:14

    Anonym: Veldig koselig å høre!! <3

    MAIKEN STEINSGARD

    08.01.2016 kl.12:14

    sofie: Absolutt! Tusen takk :-)

    MAIKEN STEINSGARD

    08.01.2016 kl.12:14

    Shanita: <3

    LEGG IGJEN KOMMENTAR



    hits